Toppbanner
karlerik_blogg2.jpg

Når Lyngdal kommune velger advokat fremfor dialog, er vi på ville veier

Lyngdal er og skal være en næringsvennlig kommune. I år har jeg sett noen varsellamper blinke.

av Karl Erik Lohr, næringssjef i Lyngdal

 

 

Som næringssjef er rollen min å være bindeleddet mellom næringslivet og kommunen. Derfor føler jeg det er riktig å si fra når jeg ser antydninger til at vi er på kollisjonskurs med den næringsvennlige kursen Lyngdal kommune i en årrekke har vært så kjent for.

La meg understreke at vi i dag er en næringsvennlig kommune, men vi må hele tiden ta grep for at vi fortsatt skal være det i mange år fremover. 

Eksempler som burde vært løst mye bedre

Saken om Steintomta og gebyrer til entreprenør i Skomrak hyttefelt er eksempler på saker som havner hos kommuneadvokaten fremfor dialog om helhetlige løsninger. La meg understreke at ulovligheter skal straffes, særlig de som gjøres med viten og vilje, og man må også slå ned på bedrifter som burde visst bedre.

Samtidig har jeg snakket med mange folk i næringslivet som mener gebyrene går over stokk og stein. Er det god Høyre-politikk med gebyrer i hytt og pine? spør noen.

Ser man saken fra næringslivets synspunkt, og det skal man jo, er det rom for forbedringer. 

Betydelig næring

Dersom noen skulle være i tvil: Bygg- og anleggsbransjen i Lyngdal er en betydelig næring. Per 2017 var det registrert 166 bedrifter innen oppføring, anleggsvirksomhet og spesialiserte bygg i Lyngdal. Næringen sysselsetter i overkant av 500 personer, og den kommer til å fortsette å være viktig fremover.

Vi vet at det er i gjennomsnitt går 2,2 personer per bolig i Norge. Er det høyere gjennomsnitt over tid, blir befolkningsveksten høyere enn antall boliger tilgjengelig. Det betyr igjen press i boligmarkedet og økte boligpriser. Etter etableringen av Lyngdal kulturhus i 2004 har byen vår tatt kvantesprang i økt bostedsattraktivitet, men, og jeg kan ikke understreke dette nok, vi har ingen garantier for fremtiden.

undefined

 

Det finnes nemlig et større helhetsbilde med en ny firefelts E39 som vil ta oss til Kristiansand på en halvtime. Da må det være en god grunn til å stoppe eller etablere seg i Lyngdal og Listerregionen.

Vi har knapt ledige næringsarealer og intet næringsfond å ødsle av i Lyngdal kommune. Da er det andre ting som gjelder for å legge til rette for næringslivet. 

Tre tanker til Lyngdal kommune

Her er tre tanker Lyngdal kommune bør se nærmere på, og som jeg mener er viktige for at vi fortsatt skal være den næringsvennlige kommunen vi har vært i en årrekke:

Punkt 1: Vi må se nærmere på tiden vi bruker på saksbehandling, grad av service og kundeforståelse. Etter min mening bør vi ha større ambisjoner enn saksbehandlingstid på ca. 30 dager, selv om vi scorer over gjennomsnittet og ligger godt an i sammenligning med våre nabokommuner.

La meg ta et eksempel på noen som har tatt tak i dette: Innovasjon Norge hadde i 2014 en behandlingstid på 60 dager. Det ville ikke den påtroppende lederen Anita Krohn Traaseth være bekjent av. I 2017 har samme organisasjon en saksbehandlingstid på 4 dager.

Punkt 2: Kommunen må strekke seg langt for å spille på lag med næringslivet, samtidig som at kommunen må være flinkest i klassen når det gjelder egne bygg- og anleggsprosjekter, uten å forskjellsbehandle.

Punkt 3: Når kommunen kobler inn kommuneadvokaten i saker, bør det være siste utvei. Dialog må alltid søkes når det oppstår konflikt mellom kommunen og næringslivet. Vi må huske at omdømmet vårt påvirkes av slike konflikter, og at det er ikke alltid hvem som har rett eller galt, men opplevelsen av håndteringen som er viktig. Det er det som kalles omdømmebygging. Omdømmet vårt har vi brukt lang tid på å bygge opp. Det kan raskt rives i stykker.  

Vi må være fleksible, vi må snakke sammen

Målsetningen til Lyngdal kommune er å være et lokomotiv for vekst og utvikling i Listerregionen. Snart inngår Audnedal kommune i Nye Lyngdal. Da er det verdt å spørre seg: Hvilke ambisjoner skal den nye kommunen ha?

Vi bør ha en gjennomtenkt strategi på saksbehandling og praksis for gebyrer, en strategi som kommer næringslivet til gode. Det er en forutsetning for videre vekst i nye Lyngdal kommune. Fleksibilitet fra både næringsliv og kommune er et godt sted å begynne. Og skulle noe gå galt på veien, så må vi starte med å snakke sammen – til det beste for næring og folk i Lyngdal kommune.




vand.no