Toppbanner
Bjørn Henriksen, Lister VVS.jpg

Hva har en blikkenslager på Sørlandet med nordlyset å gjøre? En hel del, viser det seg

Bjørn Henriksen mener det snakkes altfor lite om bakgrunnen for at nordlys oppstår: Solstormer. Og det er her patentet hans kommer inn i bildet.

av Silje Hasund (Media Sør)

 

Han er både rørlegger, blikkenslager, ingeniør, eller altmuligmann. Bjørn Henriksen, daglig leder og eier av Lister VVS, er sannsynligvis mer interessert i nordlyset enn de fleste andre sørlendinger. 

Nordlyset leker seg i grønne og gule toner på himmelen lenger nord, et sjeldent syn for oss søringer, og en turistattraksjon som får utenlandske turister til å valfarte til Nord-Norge.

Men nordlyset kan også være bakgrunnen for mindre trivielle konsekvenser. 

Patentet som Bjørn har søkt om, skal beskytte elektriske anlegg mot strålingene fra solstormene. Det kalles et faraday-bur, og han har testet det ut i stor skala det siste året.

Dette er et faraday-bur

Oppdragene har begynt å tikke inn, og 2018 blir et spennende år for Lister VVS, med flere potensielle kunder som står klare til å investere i faraday-bur.

Et faraday-bur er enkelt forklart et rom med vegger av metallplater som brukes for å skjerme mot elektriske forstyrrelser. 

Se for deg at du sitter i et fly under et lynnedslag. Da vil lynet ikke trenge inn med sine massive, elektriske krefter i flyet. På samme måte skal Bjørn bygge faraday-bur rundt landbaserte elektriske anlegg for å forebygge store strømstanser, og beskytte kommunikasjonsteknologien.

På starten av året fikk han støtte av Lister Nyskaping på 100 000,– til å videreutvikle patentet, ifølge Lyngdals Avis.

 

Nord-norsk himmel på Cuba

 

I fysikktimen lærer vi at nordlyset forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, med store elektriske utladninger som slynger elektriske ladete partikler mot Jorden, og skaper en solstorm utkledd som nordlys.

Så hva kan egentlig bli konsekvensene? La oss ta et eksempel fra midten av 1800-tallet.

Den gang var det en så sterk solstorm i midtvesten at nordlyset kom til syne så langt sør som på Cuba. Det er registrert som den kraftigste solstormen noensinne.


Nordlys i Alaska. Vanligst som fenomen langt nord, men kan også forekomme langt sør, ifølge Nordnorsk vitensenter. (Foto: United States Air Force, senior Airman Joshua Stran) 

 

 

Konsekvensene

En stor solstorm i dag vil kunne ha litt andre konsekvenser enn på 1800-tallet. Den kan slå ut banker, datalagringsparker, telenettet, ja, alle elektriske anlegg.

NRK skriver at vi kan få en enorm solstorm før 2020.

Så hva kan vi gjøre om en ny stor storm skulle oppstå? Ifølge forskning.no er det ikke et spørsmål om hvis stormen treffer, men når. I 1989 holdt en solstorm på å slå ut hele strømnettet til Canada, forteller Njål Gulbrandsen, doktorgradsstipendiat i plasmafysikk, til NRK

 

Hvem er kundene?

På denne tiden av året i fjor, fortalte Bjørn Henriksen til Lyngdals Avis om patentet han søkte om. Han forklarte kjøpergruppen slik:

– Alle som har dataanlegg, spesielt disse som de ikke kan slå av og koble bort anlegget fra strøm og telenettet i perioder. Det kan være banker og datalagringsparker, forteller Henriksen som sier han retter seg mot store kunder.

Solstormer oppstår hele tiden, men sola er nå på vei mot sin mest stormfulle periode på ti år, og strålingen fra en sterk solstorm kan slå ut data- og telekomutstyr og millioner av mennesker kan miste strømmen om en stor solstorm treffer jorda i løpet av den nærmeste fremtiden.

Hvis alt skulle gå ad undas og vi våkner en vintermorgen uten telefon og internett, og i verste fall strøm - i beste fall varer dette i få minutter, men det kan vare i månedsvis.

Bjørn er forberedt – og det er også kundene hans.

 

Syntes du denne saken var interessant? Lik og del på Facebook:

vand.no