Toppbanner
Trond Hamran, Hamran Snekkerverksted på Snartemo_9306.jpg

Skriver kjøkkenhistorie på Snartemo

I fjor ble nær halvparten av bedriftens 65 millioner kjøkken-kroner omsatt i osloområdet. Hamran har gjort sin usentrale beliggenhet på Snartemo til et eksotisk konkurransefortrinn.

av Erlend Haddeland (Media Sør)

 

Vinden feier over de snøtunge grantrærne langs fylkesvei 43, midt mellom Eiken og Lyngdal. En lastebil durer forbi oppover dalen, og det tar noen minutter før neste kjøretøy ruller på den samme slapsete veien som leder innover i det snødekte landskapet.

Her ute på bygda, seks minutter unna Snartemo stasjon, skrives et stykke kjøkkenhistorie.

Doblet omsetningen på fire år

To arbeidsnever varmer seg på en kaffekopp innenfor dørene til Hamran. Ved et bord av røkt eik, omgitt av utstillingskjøkken i hundretusenkronersklassen, sitter Trond Hamran, tredje generasjons eier. 

Riktignok produserer de også innredninger til både badet, garderober og hele huset, men kjøkkenet er bautaen i økonomien til bedriften.

Trond Hamran kan se tilbake på et fjorår med ordrer som ga 65 millioner kroner i omsetning.

For fire år siden var omsetningen omtrent halvparten.

– Hvis vi gjør de rette grepene fremover, har vi egentlig bare så vidt begynt, sier Trond, som i tillegg til å være eier, også er styreleder og er en del av den daglige kundekontakten bedriften har.

undefined
Styreleder og tredje generasjons eier.
Trond Hamran var ti år da han fikk første oppgave på Hamran Snekkerverksted: Å rydde uteområdet. Han beskriver sitt unge jeg som lite skoleflink, men opplevde mestring og motivasjon da han begynte på snekkerlinja. Siden 1991 har han jobbet ved bedriften.


Men hva skjedde så på veien til doblet omsetning? Svaret på det tar oss til Oslo, men først: La oss ta et lite tilbakeblikk på Hamrans historie. For også her spiller hovedstaden en sentral rolle.

Forespørselen fra skoleverket i Oslo

Året er 1930, og Torleif Hamran og hans to brødre skaffer tømmer fra Indre Agder til sitt splitter nye sagbruk på Snartemo. Etter hvert blir det snekkerverksted i etasjen over, og de starter med å lage dører, vindu og trapper.

I 1938 kommer en forespørsel fra Oslo, nærmere bestemt fra skoleverket.

Kunne Hamran snekkerverksted være interessert i å produsere høvelbenkene de har tegnet? Torleif Hamran og hans menn går i gang og tar i bruk bjørka fra nærliggende skoger.

undefined
Usentralt og eksotisk. Når Trond Hamran venter kunder på besøk som ikke er fra nærområdet, anbefaler ham dem å legge merke til naturen og stoppe ved Kvåsfossen, før de møtes.

 

Høvelbenken blir raskt Hamrans viktigste produkt, en benk de fleste elever ved skolene i området har skrudd fast sin neste julegave til mamma og pappa som de har laget i sløyden. I dag, 80 år senere, er høvelbenken fra Hamran fortsatt i produksjon.

Ny satsing i hovedstaden

Økonomien i Hamran er i dag bygget rundt kjøkkenet, som de startet å produsere i 1957. På denne siden av milleniumet, nærmere bestemt 2013, skal Oslo begynne å spille en rolle for Hamran igjen.

– Litt overdrevent sagt: Vi begynte med å etablere et kontor i Oslo, og så satt vi her hjemme for å se hva som skjedde, forteller Trond Hamran.

Sett i retroperspektiv: Det gikk som det måtte gå. I 2013 omsatte Hamran 5 prosent av sin totale omsetning på 32 millioner i osloområdet.

Spoler man raskt frem til 2017, omsatte Hamran for 45 prosent av 65 millioner i samme område. Så hva skjedde egentlig?

Opplevelser. Til lunsj samles de ansatte på kjøkkenet innerst i lokalet. Det er også her bedriften inviterer til Hamranopplevelser: Matlagingskurs der man også kan velge å få omvisning og lage noe i tre sammen med de ansatte.
Opplevelser. Til lunsj samles de ansatte på kjøkkenet innerst i lokalet. Det er også her bedriften inviterer til Hamranopplevelser: Matlagingskurs der man også kan velge å få omvisning og lage noe i tre sammen med de ansatte.

Treenigheten

Dannelsen av treklyngen Made By Wood er en nøkkel for å forstå hvorfor Hamran skjøt fart på Østlandet.

Hamran Snekkerverksted gikk i 2016 sammen med Melby Snekkerverksted (trappeprodusent) og Jømna Brug (dørprodusent) og dannet et felles firma.

Fellesnevneren er, utenom tre – overraskende nok – håndverk og norsk kvalitet.

Utstilt på et showroom på Skøyen i Oslo trekker Made By Wood til seg folk som er opptatt av kvalitet og personifiserte løsninger.

– Hver for oss er vi små, men vi tre kan sammen med nettverk til hver enkelt klare å skape en større markedsflate og kontaktnett, sa Trond Hamran til Lister i 2016 om Made By Wood-satsingen på Skøyen.

Hemmeligheten er norsk

Der flere andre retter seg mot dem som vil ha flatpakket kjøkken, er Hamran i andre enden: Premium-markedet.

Her vet kundene virkelig hva de vil ha, og mange ønsker løsninger som er spesialtilpasset egne ønsker og behov. Og så har de råd til å betale for det.

undefined
Snekkeravdelingen. En dør inn fra showrommet på Hamran, og vipps er du inne i produksjonen.

I konkurranse med utenlandske aktører er Trond Hamran viss på følgende:

Norsk kvalitet vil alltid være etterspurt av et betalingsvillig marked.

undefined
Møbelsnekring.
Jonas Seland kontrollerer en del av et garderobehøyskap.

Kjøkken som forteller en historie

I showrommet på Skøyen i Oslo samles alle slags dialekter som er bosatt i oslogryta.

Felles for mange er at de lar seg fenge av historien om hvor produktene kommer fra, om håndverket, og om skogene trærne er hentet fra, som til slutt ender opp på kjøkkenet til folk.

– Folk synes det er noe eksotisk over det. Beliggenheten vår har blitt en fordel, sier Hamran.

Utenfor står snøen fortsatt regnet imot. Barnebarnet til Torleif Hamran smiler.

Kjenner på et ansvar for bygda si 

Som arbeidsplass for 45 ansatte, spiller Hamran en nøkkelrolle i bygdas næringsliv. Mange av de ansatte er også fra de omkringliggende kommunene.

– Begynner jeg å tenke veldig, kjenner jeg på et stort ansvar. Tar jeg og styret feil valg, kan det få store konsekvenser. Vi prøver å ta ett skritt av gangen, sier Hamran.

undefinedProgrammering. Håndverk handler ikke om bare det man gjør med tremateriale. Tor André Haddeland jobber blant annet med programvare for møblenes vinkler og fasong.

– Du kjenner på stoltheten av den verdiskapningen dere har fått til her oppe i Hægebostad?

– Det er jeg stolt av, det føler jeg de som jobber her også her. Vi kjenner også lojaliteten fra bygda. De ønsker det skal gå bra med oss.

undefined
På jobb. Øverst ser vi Fayez Khachoc. Han kom til Norge på flukt fra Syria, der han hadde ansvaret for store prosjekter i ortodokse kirker. Der var han ikonostasebygger, Ikonostase er veggen som skiller kirkerommet fra alteret i ortodokse kirker. Nederst, til høyre: Espen Ivarsen står bak høvelbenk-produksjonen, og som Manchester United-fan passer han på å fyre opp stemningen på mandager etter kamphelgene.. Til venstre: Stanley Rossevatn har ansvar for blant annet pakking av møbler, og jobber her på det tolvte året.

Veiene videre på Snartemo

Med formidabel vekst i bagasjen, ser Hamran lyst på årene som ligger foran. Planene er flere, men han foretrekker å holde dem internt inntil videre.

undefined
Roller. Fra 2014 har Svein Erik Slåen vært daglig leder på Hamran. Trond Hamran trives med å slippe flere administrative oppgavene og i stedet bruke tid med kunder.


Det han derimot kan love for fremtiden er at Hamrans verdier står fast: Norsk kvalitet laget av fagfolk.

Det gjaldt da Torleif Hamran startet i skogen i 1930, og det gjelder fremdeles når barnebarnet Trond Hamran holder roret til bedriften.

Syntes du denne saken var interessant? Del gjerne videre på Facebook:

vand.no